Smidighet tar oss ingen nye steder

Hva kan stoppe meg fra å sykle til jobben? Vel – praktisk talt ingenting! Jeg lar meg ikke hindre av manglende tilrettelegging, utålmodige sjåfører, dårlig brøyting eller feilparkerte biler. Det har i hvert fall ikke stanset meg så langt.

Så hvorfor bryr jeg meg da? Hvorfor jeg henger meg opp i feilparkerte biler, dårlig skilting eller uklar kantsteinsbruk når jeg likevel trives med å sykle? Er det ikke bare å være mer smidig og la slikt passere?

Aktiv transport har mange fordeler; I byene er det billigere å legge til rette for gange og sykling enn det er å legge til rette for biltrafikk. Det er mye sunnere for folk å gå eller sykle, enn det er for dem å kjøre bil. I tillegg blir det tryggere for alle andre dersom flere velger å gå eller å sykle. Ikke bare fordi det blir færre biler som kan kjøre på dem, men også fordi lufta blir bedre, støyen reduseres, og det blir mer plass til alle.

Med mer aktivitet i hverdagen vil folk leve bedre, og i snitt også noen år ekstra. Det sparer enkeltmennesker for mange lidelser, øker livskvaliteten, og sparer helsevesenet for store summer. Er folk i stand til å stå lenger i arbeid vil også samfunnet kunne tjene på det.

Hvorfor velger da en stor andel mennesker å ikke benytte seg av en mulighet med så mange fordeler både for samfunnet og den enkelte?

Mange føler at det er ikke er trygt nok å sykle, eller trivelig nok å gå. Byene er (fremdeles) i for stor grad er tilrettelagt for persontransport med bil. Den personbilsentrerte samferdselspolitikken fra 60-tallet og utover skalerer ikke bra, men å bytte den ut koster penger og tar tid. I tillegg henger det igjen holdninger som gjør at mange fortsetter å planlegge prosjekter etter denne foreldede tankegangen.

Smidighet og ettergivenhet leder derfor ingensteds hen. Hvis ingen sier ifra vil ingenting skje. Det beste vi kan håpe å oppnå med taushet, er å opprettholde status quo.

Jeg gnåler om dette fordi jeg vil være med å dulte politikken og byutviklingen i en retning som gjør aktiv transport til et naturlig og rasjonelt valg for mange flere. Det er en slik by jeg ønsker skal ligge klar den dagen mine barn flytter hjemmefra – det er en slik by jeg ønsker at mine fremtidige barnebarn skal kunne vokse opp i.

Sånn bare i tilfelle du lurte, mener jeg.