Mortens bekjennelser

Jeg kan ikke lenger la dette tynge mitt hjerte. Jeg sykler tross alt rundt med en glorie over hjelmen! Det er på tide å bekjenne mine synder.

20170925 glorie2

Regler jeg har brutt:

  • Jeg har syklet i veien også på steder hvor det er fortau
  • Jeg har syklet på veier med over 60 km/t i fartsgrense
  • Jeg har syklet på veien på steder hvor det finnes gang- og sykkelvei
  • Jeg har syklet forbi stillestående biltrafikk på dens høyre side
  • Jeg har syklet forbi biltrafikk som står i kjørefeltet mens jeg befinner meg i sykkelfeltet
  • Jeg har syklet over gangfelt
  • Jeg har syklet under fartsgrensen på alle slags veier
  • Jeg har syklet side om side med en annen syklist, på veien
  • Jeg har syklet ned fra et fortau og ut i veien
  • Jeg har syklet forbi et trafikklys som lyste rødt, på fortauet
  • Jeg har syklet over et gangfelt, på rød mann
  • Jeg har syklet på et fortau på venstre siden av veien
  • Jeg har syklet gjennom tunneler
  • Jeg har lagt meg ut til venstre i kjørefeltet for å svinge av mot venstre
  • Jeg har plassert meg sentralt i mitt kjørefelt på steder det ikke er mulig å kjøre trygt forbi meg
  • Jeg har syklet med musikk på ørene
  • Jeg har syklet på veien uten å bruke hjelm
  • Jeg har syklet etter å ha drukket et par halvlitere
  • Jeg har syklet i mørket uten refleksvest
  • Jeg har syklet med barn sittende bakpå sykkelen
  • Jeg har syklet med barn som ikke brukte hjelm bakpå sykkelen
  • Jeg har forventet at folk som skal svinge av mot høyre og som allerede har sett meg skal overholde vikeplikten
  • Jeg har forventet at folk som skal svinge av mot venstre og som har øyekontakt med meg skal overholde vikeplikten
  • Jeg har syklet uten lyktene på, under gode siktforhold
  • Jeg har syklet i kjørefeltet på steder hvor det finnes sykkelfelt som går i motsatt retning
  • Jeg har syklet i sykkelfelt med barn i tilhengeren, til tross for at det var biltrafikk i ordinært kjørefelt.
  • Jeg har skiftet felt fra sykkelfeltet til kjørefeltet uten å gi signal når det lå en bil bare ca. hundre meter bak meg i en 30-sone
  • Jeg har syklet i kollektivfelt

Alt dette har jeg etter beste evne gjort innenfor rammene av vegtrafikklovens paragraf 3. Likevel er alt dette, i enkelte av mine medtrafikanters øyne, synder.

Det er mange dømmende blikk der ute, og helt sikkert mange synder jeg ikke har fått nevnt eksplisitt! Derfor kommer her min uforbeholdne syndsbekjennelse, en gang for alle:

Hellige bilist, himmelske trafikant, se i nåde til meg, syndige syklist,
som har krenket deg med tanker ord og gjerninger og kjenner lysten til egen fremkommelighet i mitt hjerte
For veitrafikklovens skyld ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder, og gi meg å frykte og elske ditt kjøretøy alene.

20140623 fritt etter Nicolas Poussin

Fritt etter «Tilbedelsen av gullkalven» av Nicolas Poussin.

Reklamer
Publisert i sykkel, sykkelmyter | Merket med , , , , , , , , | 1 kommentar

Sykling i gangfelt

Har bilist vikeplikt for syklist i gangfelt? Svaret er kanskje ikke så enkelt som du tror!

20150915 folk som løper over gangfelt når det regner er helt normal og påregnelig

Dette er et gangfelt, ofte kalt en fotgjengerovergang.

Når du triller sykkelen over et gangfelt er du gående. Da har kjørende trafikk alltid vikeplikt for deg. §9.2

Ønsker du å sykle over gangfeltet må du vurdere mengden av gangtrafikk først. Bare når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående er det lov å sykle over.  §18.3

  • Er gangtrafikken stor har du ikke lov å sykle over.
  • Er du til ulempe for gangtrafikken om du sykler, så har du ikke lov å sykle over.
  • Er du til fare for gående har du selvsagt heller ikke lov å sykle over.

Hvorvidt du har vikeplikt for kjørende trafikk som krysser gangfeltet avhenger av situasjonen, og er nøyaktig lik som den ville vært uten at det var malt gangfelt på stedet. §7 i sin helhet er relevant, men særlig §7.4 introduserer situasjoner hvor du som syklende ikke har vikeplikten for kryssende trafikk.

  • Eksempel: Krysser man en utkjørsel fra en bensinstasjon har man ikke vikeplikt for biltrafikk som skal til eller fra bensinstasjonen selv om man kommer fra sykkelveg, gangveg, eller fortau. Dette vikepliktsforholdet er det samme enten det er malt et gangfelt over utkjørselen eller ikke.

Det er ikke vanlig å anlegge gangfelt på slike steder men det finnes flere eksempler på at det er gjort. Det er derfor viktig å ikke henge seg opp i selve gangfeltet. Det påvirker ikke hvem som har vikeplikten.

20170628 sykkelkryssing ved gangfelt

Heller ikke denne oppmerkingen har noen innvirkning på vikeplikt mellom syklist og bilist, selv om mange, både bilister og syklister, synes å tro at den gir syklister «forkjørsrett».

Uansett hvem som har vikeplikten i den enkelte situasjonen har både syklisten i gangfeltet og bilisten på vegen begge et ansvar for å kunne stanse for enhver påregnelig hindring. §13

Slik regelverket er utformet må man nesten påregne at noen kan ha misforstått reglene. I en undersøkelse gjort blant vegvesenets egne ansatte i 2012 tok flertallet feil av vikeplikten mellom bil på veg og sykkel på gang- og sykkelveg.

I tillegg bør man som kjørende på vegen ta høyde for at det kan komme syklende barn (§13.2a), som ikke kjenner eller forstår reglene. Gjør man ikke det, tar man etter min mening unødige sjanser.

Publisert i sykkel | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Inkoherens

Det er mange som i disse dager kritiserer syklistene. Jeg prøver å ignorere det, men jeg er sånn skrudd sammen at jeg ikke klarer å la være å titte mellom fingrene. Det jeg får se er til tider fascinerende. Folk har veldig sterke meninger, men det er sannelig ikke alltid like lett å henge med i logikken. Hør bare her:

Syklistene driver å irettesetter bilister som liksom gjør feil i trafikken. Tror de at de er politi, kanskje? De har da ingenting med å stikke nesa si borti hvordan andre oppfører seg. Dessuten burde de ta ansvar og passe på at alle andre som sykler følger alle lover og regler til punkt og prikke.

Det bygges fullt av dyre, fine sykkelveier i dette landet, men ingen sykler der. Samtidig er det sånn at sykkelveiene er så smekkfulle av lynraske racersyklister at mange vanlige syklister ikke lenger tør å sykle.

Det er fryktelig hensynsløst av de raske syklistene å sykle blant fotgjengere og skolebarn på gang- og sykkelveien. Og å sykle på veien når det finnes gang- og sykkelveidet er hensynsløst det!

Syklister er et kjempeproblem fordi de sykler i alt for høy fart. Og plutselig blir man da liggende bak dem i snegletempo.

Disse syklistene utgjør en livsfare for alle andre i trafikken, for de må da vel skjønne at de taper i enhver kollisjon!

I Torggata kommer syklistene i 40-50 kilometer i timen, og på enkelte veier ligger de i både 70, 80, og i hundre-og-helvete, har jeg hørt. Så ettersom de ikke klarer å holde fartsgrensen burde de slett ikke få lov til å bruke veien!

I bytrafikk er det bare én ting som er mer irriterende enn syklister som sykler forbi bilen ved hvert røde lys, og det er de syklistene som ikke slipper bilistene forbi mellom hvert røde lys. Snakk om å ødelegge den gode flyten som de talløse matpakkesjåførene gjør sitt beste for å opprettholde!

Syklister er dessuten håpløst dårlig informerte om vikepliktsregler, og hvorfor i allverden sykler de i veien når det ligger en aldeles plettfri gang- og sykkelvei her? Dette er jo en forkjørsvei, for pokker!

Også klager de på feilparkerte biler i sykkelfeltet, da gitt! Forstår de ikke at det bare er å svinge rundt? Nei, syklistene er nok helt tankeløse der de tråkler seg gjennom trafikken i sikksakk og slalom.

Ikke eier de humor heller.

 

20160521 kamikazesyklist_zoom

Foto: Asgeir Rekkavik

Publisert i sykkel, Uncategorized | Merket med , , , , , , , | 1 kommentar

Myte: Folk som sykler er en ensartet gruppe

20150907 per ungs pan

Per Ungs ‘Pan’ på sykkel

Det er vår, og mange finner fram sykkelen etter vinteren. Det generaliseres hyppig over syklistene i både kommentarfelt og i diskusjoner over lunchbordet. Syklistene er så uforsiktige. Syklistene er så farlige. Syklistene følger ikke trafikkreglene.

Så hvem er de da, disse syklistene?

Syklister er all slags folk på sykkel. Gruppen er temmelig inklusiv. Den omfatter både barn, voksne og eldre, friske folk, folk med lyter og handikap, folk som er for late til å gå, folk som elsker å trene, folk med barn og folk uten barn, folk som er engstelige og folk som er dumdristige, folk som er engler i trafikken, folk som har førerkort, sjåførlærere, lærerne til sjåførlærerne, og til og med folk som av forskjellige årsaker har mistet førerkortet. Hele 75% av befolkningen disponerer egen sykkel (RVU 1013/14).

Hva har de så til felles? De sykler. Det er faktisk alt!

Ellers er de like forskjellige som alle andre. Og når de ikke sykler, så gjør de helt andre ting. Til vanlig tenker de sannsynligvis ikke på seg selv som syklister i det hele tatt. De vil kanskje heller presentere seg selv som skoleelev, håndballspiller, bestemor, prest, eller for eksempel som kommunikasjonssjef hos NAF.

Voksne folk som sykler har sannsynligvis like gjennomsnittlig kjennskap til trafikk og trafikkregler som deg selv, og i likhet med deg er også de overbevist om at de kan dette bedre enn snittet. Det er bare sånn folk er.

Dersom du aldri identifiserer deg selv som en syklist, så er det fortsatt bare én vesentlig ting som skiller deg fra «syklistene», og det er at de har en erfaring som du mangler. De vet hvordan det er å sykle i trafikken.

Publisert i sykkel, sykkelmyter | Merket med , , , , , | 1 kommentar

Noen råd til deg som skal sykle til jobben

I disse dager sparkes årets sykle til jobben-aksjon igang. Fra arrangørens side settes fokus på folkehelseeffekten av at flere sykler, og på den norske hverdagssyklisten. Fra andre hold problematiseres syklende som et farlig innslag i trafikken.

20170421 problematisert syklist fra filmavisen i 1953

Farlig syklist (bilde fra filmavisen 1953)

Nå utgjør heldigvis folk som sykler i svært liten grad en trussel for andre, men man skal naturligvis vise hensyn til sine medtrafikanter. Samtidig må man også ha sin egen sikkerhet og fremkommelighet i tankene. Her følger derfor noen velmente råd fra meg.

Dersom du sykler i byen bør du bare unntaksvis sykle på fortauet

Fortau er forbeholdt gående, og det er kun lov til å sykle der dersom gangtrafikken er lav og du ikke er til bry for de gående. Dette utelukker ofte sykling på fortauet i bystrøk. Med byens moderate fartsgrenser går det som regel greit for en voksen syklist å holde seg på veien, og jo flere som sykler der, desto tryggere føles det å slenge seg med.

20160601 sykkelføremelding sommer

I Bygater er det ofte uproblematisk å velge veien framfor fortauet

Som en ekstra bonus slipper du å forsere kantstein ved hvert eneste kryss. Dette vil sikre deg langt bedre flyt, og det er sannsynligvis tryggere også. Syklende som kommer fra fortau er en vesentlig stressfaktor for bilførere. De fleste opplever det som langt enklere å forholde seg til en syklist som holder seg konsekvent i kjørebanen.

Gang- og sykkelvei er ikke rett plass for alle som sykler

Gang- og sykkelvei, populært kalt sykkelsti, byr ofte også på vesentlig redusert fremkommelighet sammenlignet med kjørebanen. Som på fortau må man senke farten og holde god avstand når man passerer gående. Dette gjelder særlig ved passering av barn.

20150813 påregnelig trafikk på gang- og sykkelvei

På gang- og sykkelvei må man ta hensyn til at veien skal deles med blant annet barn.

Statens vegvesen sier at gang- og sykkelvei er bygget for hastigheter opp mot 20 km/t. Siktforhold, vikepliktsregler, trasé og underlag tilsier ofte at hastigheten på gang- og sykkelvei må holdes nede selv når du tilsynelatende har den helt for deg selv.  Det finnes lokale variasjoner her, men det betyr også at mange steder vil forsvarlig fart på gang- og sykkelveien måtte være langt lavere enn 20 km/t.

For en del spreke sykkelpendlere, og sikkert også for mange som bruker elsykkel vil det slike steder være mest naturlig å velge å sykle på veien.

20160523 sykkelføremelding grønt

Det er lov å sykle på veien, og det er lov til å bruke kollektivfeltet, som her på bildet.

Er biltrafikken så hissig at du ikke våger noe annet enn å holde deg på gang- og sykkelveien? Da er du pent nødt til å sykle rolig og ivareta fotgjengernes sikkerhet, nøyaktig slik som bilistene burde ha kjørt rolig og ivaretatt din sikkerhet om du hadde valgt å sykle på veien.

Stans for rødt lys og slipp fotgjengere over gaten

Både når du sykler og når du kjører bil har du lite å tjene på å bryte trafikkreglene. Du tåler å vente litt, og det at du stanser gjør livet mye lettere for alle som er ute og går.

20150409 syklister i sykkelboksen i torggt

Stans for rødt lys. Ingen har vondt av å stå og vente til lyset skifter

Se positivt på det; For deg som sykler kan røde lys eller en stans foran et gangfelt med kryssende skolebarn være en kjærkommen anledning til å få igjen pusten.

Bruk den mest hensiktsmessige delen av veien

Når du sykler på veien må du holde forsvarlig avstand til fortauskanten, parkerte biler og andre hindringer som måtte befinne seg på høyre side av veien.

20151028 ny asfalt i sporveisgata gjør den mer attraktiv å sykle i

Når flere syklister våger seg ut på veien føles det tryggere.

På samme måte som busser og drosjer ikke er påbudt å bruke kollektivfelt der de finnes, er heller ikke syklende påbudt å bruke sykkelfeltet. Så lenge du overholder din vikeplikt ved feltbytte, står du fritt til å velge den plasseringen som til enhver tid ivaretar din egen og andres sikkerhet på best mulig måte.

Ikke vær redd for å kreve din plass. Her er det viktig å ha veitrafikklovens §3 klart for seg:

«Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.»

Du skal altså ikke unødig hindre eller forstyrre biltrafikken, men trenger heller ikke engste deg om dine motoriserte medtrafikanter må vente noen sekunder for at du skal få komme deg trygt fram.

Du er også en del av trafikken når du sykler, og da har heller ingen andre rett til å unødig hindre eller forstyrre deg.

I en travel by ville du uansett sannsynligvis ha forstyrret trafikken langt mer om du kjørte bil enn du gjør når du sykler.

Publisert i sykkel | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Sykkelvaner på vestlandet

Sentio har i 2014 og 2016 utført spørreundersøkelser for SINTEF om sykkelvaner på vestlandet (Statens vegvesens region vest). Publiseringen av den siste undersøkelsen har denne uken ført til nyhetsoppslag og tv-innslag (Rogaland, Hordaland) om at det nå er færre som sykler på vestlandet enn tidligere.

Det er forsåvidt korrekt at undersøkelsene viser dette, men prosenttallene som gjengis kan være noe villedende.

Noen tall oppgis i prosent av alle som ble spurt, andre er prosenter av alle som syklet minst en gang siste året, noen prosenter er andel av dem som hadde syklet dagen før de ble spurt, og noen tall er prosenter av de turene som de som syklet dagen før de ble spurt hadde utført. Når dette ikke kvalifiseres blir det ikke så lett å henge med!

Her følger et kort forsøk på å oppklare tallene (med forbehold om regne- og tastefeil):

Hvor mange av de spurte hadde syklet minst en gang siste året?

  • Vestlandet totalt: 57% (-1% fra 2014)
  • Stavanger: 66% (som i 2014)
  • Bergen: 48% (-3% fra 2014)

Hvor mange av de spurte syklet minst en dag i uka (i perioden midt i mai til seint i juni)?

  • Vestlandet totalt: 34,8% (-0,7% fra 2014)
  • Stavanger: 44,9% (-2% fra 2014)
  • Bergen: 25,4% (-4,2% fra 2014)

Hvor mange av de spurte syklet 5 dager i uka eller mer (i perioden mellom midt i mai til seint i juni)?

  • Vestlandet totalt: 10,3% (-0,7% fra 2014)
  • Stavanger: 15,2% (-1,3% fra 2014)
  • Bergen: 5,3% (-2,4% fra 2014)

Hvor mange av de spurte brukte sykkel om vinteren? (NB: Ingenting om hvor ofte de sykler)

  • Vestlandet totalt: 14,3% (+1% fra 2014)
  • Stavanger: 22,4% (+2,7% fra 2014)
  • Bergen: 7,7% (-1,5% fra 2014)

12 % av alle de spurte hadde syklet en eller flere turer dagen før spørreundersøkelsen (Stavanger 15,2%, Bergen 6,7%). Hvor mange prosent av disse turene følte de seg ganske, eller svært trygge på?

  • Turer på hele vestlandet: 82% (+6% fra 2014)
  • Turer i Stavanger: 87% (+3% fra 2014)
  • Turer i Bergen: 76% (+9% fra 2014)

Jeg vet ikke om alle disse endringene som er statistisk signifikante, men det er snakk om store undersøkelser og trenden er overraskende. I 2014 og 2016 ble henholdsvis 7935 og 8821 intervjuer utført. Her finner du hele kildematerialet:

http://www.sykkelbynettverket.no/fag/faglitteratur/sykkelbyundersokelser/

Publisert i sykkel | Merket med , , , , , , , | 4 kommentarer

Smidighet tar oss ingen nye steder

Hva kan stoppe meg fra å sykle til jobben? Vel – praktisk talt ingenting! Jeg lar meg ikke hindre av manglende tilrettelegging, utålmodige sjåfører, dårlig brøyting eller feilparkerte biler. Det har i hvert fall ikke stanset meg så langt.

Så hvorfor bryr jeg meg da? Hvorfor jeg henger meg opp i feilparkerte biler, dårlig skilting eller uklar kantsteinsbruk når jeg likevel trives med å sykle? Er det ikke bare å være mer smidig og la slikt passere?

Aktiv transport har mange fordeler; I byene er det billigere å legge til rette for gange og sykling enn det er å legge til rette for biltrafikk. Det er mye sunnere for folk å gå eller sykle, enn det er for dem å kjøre bil. I tillegg blir det tryggere for alle andre dersom flere velger å gå eller å sykle. Ikke bare fordi det blir færre biler som kan kjøre på dem, men også fordi lufta blir bedre, støyen reduseres, og det blir mer plass til alle.

Med mer aktivitet i hverdagen vil folk leve bedre, og i snitt også noen år ekstra. Det sparer enkeltmennesker for mange lidelser, øker livskvaliteten, og sparer helsevesenet for store summer. Er folk i stand til å stå lenger i arbeid vil også samfunnet kunne tjene på det.

Hvorfor velger da en stor andel mennesker å ikke benytte seg av en mulighet med så mange fordeler både for samfunnet og den enkelte?

Mange føler at det er ikke er trygt nok å sykle, eller trivelig nok å gå. Byene er (fremdeles) i for stor grad er tilrettelagt for persontransport med bil. Den personbilsentrerte samferdselspolitikken fra 60-tallet og utover skalerer ikke bra, men å bytte den ut koster penger og tar tid. I tillegg henger det igjen holdninger som gjør at mange fortsetter å planlegge prosjekter etter denne foreldede tankegangen.

Smidighet og ettergivenhet leder derfor ingensteds hen. Hvis ingen sier ifra vil ingenting skje. Det beste vi kan håpe å oppnå med taushet, er å opprettholde status quo.

Jeg gnåler om dette fordi jeg vil være med å dulte politikken og byutviklingen i en retning som gjør aktiv transport til et naturlig og rasjonelt valg for mange flere. Det er en slik by jeg ønsker skal ligge klar den dagen mine barn flytter hjemmefra – det er en slik by jeg ønsker at mine fremtidige barnebarn skal kunne vokse opp i.

Sånn bare i tilfelle du lurte, mener jeg.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar