Hvordan sammenligne seg med andre uten å bli deprimert

Etter å ha knust min personlige rekord på maraton må jeg fremdeles konstatere at mitt resultat er på den nederste halvdelen av resultatlista i Oslo Maraton. Har jeg da grunn til å være fornøyd med resultatet?

Jeg har gått gjennom resultatlista for Oslo Maraton og laget følgende illustrasjon:

image

Histogrammet viser at det er en løper under 2:30, 8 løpere mellom 2:30 og 2:40 osv. Fordelingen er ganske normal. De høye sølyene for de som kom inn på 3:20-3:30 og 3:50-4:00 kan nok forklares med at dette er mål som mange sikter på (og når, tydeligvis!).

Ubehagelig nok havner jeg sammen med de 137 som kom inn like over fire timer, men jeg vil jo ikke synes at jeg er dårlig! Kanskje alle de dårlige løp halvmaraton? Siden de opplagt mangler (langt) bak meg på maratonlista, mener jeg.

Slik er fordelingen på halvmaraton, i femminuttersinkrementer:

image

På denne lista ville min personlige rekord vært såvidt oppe på øvre halvdel, så kanskje disse løperene ikke er så dårlige?

En måte å rasjonalisere på, er å si at terskelen for å delta i løp i Norge er for høy. Kanskje nordmenn ikke tør være med på løpskonkurranser med mindre mener de har mulighet for å vinne?

Men nei! Æsj! Det er nok bare å innse at jeg er en middels løper.

Foreløpig.

Jeg har løpt i snitt 25 km i uka i år. Nedlagt treningstid har vært fra 1,5 timer per uke i vinter, til 4-5 timer i uka på det meste i sommer. Her er det rikelig med rom for forbedring!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s