Sliten, men lykkelig

22:04,6. Det er min nye personlige rekord fra Gressbanen til Tryvann. En forbedring med over 30 sekunder fra forrige gang. Jeg forstod at jeg hadde en mulighet da jeg passerte holmenkollrestauranten på 9:05, og tanken på at jeg skulle komme i mål, kvalm og sliten UTEN å ha slått den gamle tiden drev meg videre. Før eller siden vil jeg oppleve å ha gitt absolutt alt, men likevel komme opp på en dårligere tid enn før. Det gruer jeg meg til, for det blir en kjempenedtur. Etter et slikt blodslit fortjener man bedre, liksom.

På samme måte som sist gang, så bommet jeg på målstreken og forventet den ca 100 meter før. Kanskje ikke så rart når man bare såvidt har oksygen nok i systemet til å la beina gå rundt. Tipper at hjernen går på under halv maskin så nære toppen…

Til forskjell fra sist gang, så klarte jeg denne gangen å holde farten oppe da jeg passerte det punktet som viste seg å ikke være målstreken. Det tjente jeg nok ganske mange sekunder på.

Min makspuls på sykkel er ca 185 (jeg har aldri målt høyere enn 183) og snittpuls på turen i dag var 171 (maks 183).

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Sliten, men lykkelig

  1. Eilef sier:

    Gratulerer!
    Nå er det bare om å gjøre for meg å bli frisk så jeg kan få slått tiden din. Regner med at utfordringen om å bli med på Skarverennet fortsatt står hvis jeg kommer under din tid 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s