Nærmere, nærmere…

Hva har man igjen for å være spinninginstruktør og treningsnarkoman? Inntil i dag tidlig hadde jeg INGENTING igjen for dette. Beviset var at Enno kunne komme raskere opp til Tryvannstårnet på sykkel enn jeg var i stand til. Har virkelig all min trening gjennom disse årene vært forgjeves? Kan en hvilkensomhelst latsabb bare komme og være raskere enn meg?
 
Nå som jeg endelig har fått tid og overskudd til å sykle litt ute igjen, så måtte jeg måle meg opp i mot Ennos imponerende 22:37. På fredag tok jeg første treningsturen ute på seks uker. Utrustet med taktikkråd fra Enno (det må vel kunne kalles fair play!) presset jeg meg opp fra Gressbanen til Tryvannstårnet på respektable 23:17. Det var en kraftig forbedring fra sist, men fremdeles 40 sekunder bak "the king of the hill"…
 
Dette er utganspunktet for at jeg i dag tidlig la ut på nok en tur til Tryvann.
 
Etter å ha proppet meg (og taktisk nok også Enno) med boller, kaker, muffins og gelé i halve går, stod jeg opp kvart på sju, inntok en smoothie, mediterte over en kopp grønn te i 30 minutter og satte meg på sykkelen. Dagens taktikk var å starte litt mer forsiktig enn på fredag. Jeg må si jeg hadde liten tro på at klatreformen skulle være der så tidlig på morgenen – ville jeg klare å vare hele veien opp? Svaret er et rungende NEI. Men jeg sprakk i mindre grad enn på fredag!
 
Og resultatet ble oppmuntrende, om enn vanvittig irriterende; 22:37.2! KOMMA TO! AAARGH!
 
Bare vent, Enno, bare vent!
Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s